Kennel Huskyville
Kennel Huskyville består av meg, Line Løw, med interesse for hunder generelt og siberians spesielt. Maria Løw, min niese, hjelper også ofte til. Hun er selvskreven handler og er ofte med meg på treningsturer. Hun elsker hundekjøring! Et større antall hunder står oppstallet på tomta. Med andre ord har jeg ingen fritidsproblemer, økonomien kanaliseres i en retning og døgnet har stort sett for få timer... Det startet i det små med en siberian huskytispe og en siberian huskymix (1/4 grønlender) i 1995. Coira, Skade og jeg bodde i en leilighet i Gamlebyen i Oslo. Min interesse for trekkhunder var skapt.

Mål og mening

Kennel Huskyville ønsker å fokusere på bruksegenskaper. Det er vanskelig å bevare en god brukshund! Enda verre er det å skulle prøve å forbedre den. Men det er ikke umulig. Det er så mye mer enn utseende som skal falle på plass. For å bevare og skape en enda bedre brukshund, i dette tilfellet trekkhund, må den stadig prøves. Helst i løp, men i hvert fall mot andre individer av rasen. Det er derfor viktig å trene sammen med andre og delta på samlinger. På den måten får man tilbakemelding på om hundene fungerer bra og hva man bør avle videre på. Det må også være et mål å bevare de rasetypiske trekk og siberian huskyens gode gemytt.

Ambisjoner
Ambisjonen er å kjøre optimale løp utifra treningsmengde og nivå. Jeg liker både sprint og mellomdistanse. Langdistanse er ikke noe for meg!

Hunder
Jeg har først og fremst hunder med linjer fra disse løpskjørerne: Hans Christian Ørjestad, Tom Arne Kristiansen og Atle Eikevik.


Argo og Apache Maria og Boreal - høsten 2009 Høsttrening

Hyggelige mennesker og historien bak
Interessen og gleden ved å ha siberian husky ville kanskje aldri ha utviklet seg hadde det ikke vært for en rekke hyggelige mennesker. Først ut er Linda Varlo som jeg fikk Coira, min første siberian husky fra. Dette skjedde sommeren 1995. Coira var 2 år og allerede innkjørt. Hun kunne høyre og venstre og stå. Pga en dårlig hendelse hadde Coira blitt redd for mennesker og egnet seg således ikke lenger til turistkjøring. Det ble et vendepunkt. Egentlig hadde jeg lyst på airdale terrier og hadde bakgrunn fra rottweiler. Men jeg ble solgt av Coiras gemytt, robusthet, arbeidsvillighet og spesielle uttrykksmåte. Alt lesestoff om siberians og trekkhunder ble slukt. Året etter kjøpte jeg Skade, en siberian huskymix bestående av 3/4 siberian husky og 1/4 grønlender. I 1997 fablet jeg om et seksspann til min mor, men det skulle gå nesten 10 år før det skulle realiseres...

Hans Chr. Ørjestad ble jeg kjent med gjennom utstyrsbutikken Brukshunden. Han ble offer for stadig flere spørsmål om trening, utstyr og siberians. Alltid blid og hyggelig besvarte han spørsmålene etter beste evne.

Høsten 1997 traff jeg Didrik Sand og i januar 1998 flyttet Coira, Skade og jeg påå til ham på Ørlandet, Trøndelag. Han fattet også interesse for siberians og høsten 1998 fikk han sin første hund, Tolstoj Av Vargevass. Året etter flyttet Bofors inn. Dermed hadde vi to hver...

I 2000 kom en ny hund i hus på Lysedahl Gård, Hvitsten. Jeg var egentlig på jakt etter en siberian til men ved en tilfeldighet skulle det bli alaska huskyen Argo. Dermed hadde jeg mitt første trespann. Gammel, blytung treslede ble innkjøpt for kr 500 og de første spede sledeturer var i gang. Året etter ble en lettere gammel nordisk slede innkjøpt. Jeg kastet draget til siden og kjørte med linesett. Litt spennende med tanke på dårlig plass til å stå på sleden og med håndbrems. Sesongen 2002 ble den byttet ut med en Bjørkis slede, og vi var endelig i gang. I mellomtiden hadde Didrik gått opp til tre siberians og en grønlandshund.

Øvsetlia 2008 Maria og Sisu Argo 2005

I 2004 ble Strinde og Apache kjøpt fra hhv Trond Hafel (Amarok Kennel) og Ingvild A. Jørgensen (Rodeløkka kennel). Kontakten med disse to kennelene har vært utrolig lærerikt. Jeg har fått en utrolig god mottakelse hos begge kennelene. Støtte og hjelp. Det er først etter dette at drømmen om et litt større spann virkelig skjøt fart. Det er fruktbart å komme inn i et miljø, særlig et trekkhundmiljø. Gjennom medlemskapet i Norsk Siberian Husky Klubb (NSHK) og spesielt Oslomarka Trekkhundklubb har jeg lært mye om hundekjøring. Lysten til å drive egen avl ble også større. Kennelnavn ble søkt Norsk Kennel Klub vår 2005 og innvilget august 2005. Men selve navnet Huskyville ble foreslått av Didrik allerede i 2000.I 2006 flyttet fire nye siberians inn; Pippi ble kjøpt inn som voksen, arbeidsom trekkhund. Frya, Sisu og Taurus kom som valper før årets slutt. Pippi er den hunden som har lært meg mest om hundekjøring. En flott hund med stor tålmodighet...

En annen person jeg vil nevne er Rikke Bergendahl (Nay-La-Chee kennel). Hun var kjempehyggelig da jeg tok kontakt med det organiserte siberian huskymiljøet og ble medlem av NSHK. Hun fikk meg til å føle meg velkommen. Marit Stratton og Gunnar Martinsen (kjører Alaska husky) har bidratt mye når det gjelder hundekjøring,trening av hunder og utstyr.

I 2007 fikk jeg endelig min egne hjemmeside. Når det gjelder utformingen av hjemmesiden og hjelp til å lage den har jeg fått utrolig mye støtte og back-up av Hilde S. Løken, Spisse Snuter og Ingvild Jørgensen, Rodeløkka kennel. Fra og med oktober 2009 er det Hilde som lager hjemmesiden :)

I 2007 begynte jeg å trene utstilling med Kari Billing som instruktør. Hun driver oppdrett av fransk bulldog. Med en generals myndighet driller hun meg og andre i ringtrening, ståtrening og håndtering. Helt gratis og med masse humør og glede. Takket være henne entrer jeg utstillingsringen med en helt annen holdning. Men viktigst av alt har hundene mine blitt mere selvsikre og trygge i utstillingsringen på grunn av trening til dette rare som utstilling er...

 Meg og Apache i utstillingsringen NSHK vintersamling 2009 foto: Kari Hope